INGEN UTEN DEG av Sigve Lauvaas * Side 32-39 (Bok 11-2012)

Munch-Ill

Side 32

TENK

Tenk på noe annet,

Tenk om noe skjer i dag

Med det nødvendige språket,

Bevegelsen, synet.

Tenk om hørselen ble, nesten som før,

På en dag som denne,

Uten talerstol, uten nerver

Som er glidd ut på stupet.

Tenk om munnen kunne bevege seg

I retning en ny sommer, en evig vår

Med blomstrende epletrær i hagen.

Tenk om du kunne skrive navnet ditt

Og leve i stillheten med latter

Over de tusen fjell, og se lyset som presser på

For å komme inn i ditt hjerte og sinn.

Tenk nordlysnetter og ungdommens rop

I åkeren, der fuglene fikk vinger

Og fremtiden ble lagt for generasjoner.

Tenk syrinbusken til bestemor, og speilet i stua

Som gav oss et hint om hvem vi er

Når vi går forbi, eller åpner munnen i bønn

For det daglige brød.

VINDU

Jeg så deg i vinduet.

Jeg så deg på veien, og hørte din gråt.

Jeg kommer krypende imot deg.

Når du ror på sjøen, er jeg din engel.

Jeg er en diamant i håret ditt, et ord i ditt hjerte,

En nøkkel til porten til Jerusalem.

Snart står jeg i vinduet ditt og speider

I den stille natt, i månelyset,

Og venter å få løfte hånden din

Imot mitt bryst.

33

ØYNER

Ditt øye lyser ømhet og varme,

Et speil for ditt sinn.

Ditt øye skinner som solen

Og smykker verden med glede.

Ditt ansikt er helt og ekte,

Som en vingård blendet av lys.

Du er en gjest i verden,

En krans fra sommerens hage.

Jeg hviler i ditt øye som løper i ord.

Du leser om stillhet i ånden

Som gir oss et evig liv.

Og blomstene på himmelen lyser,

Og slokner aldri mer.

Dine øyne har sett Gud.

LØK

Høstens løk er kommet i jorden

Og åpner seg i lys

Når våren bruser i fjellet

Og hestehoven våkner etter vintersøvn.

Løken kommer igjen og igjen,

Og gir seg til kjenne i vakker drakt

Mellom meg og deg

Og alle frø som spirer om våren,

Mens barna i Gol hopper tau.

Kanskje er vi også en løk

Som trenger jord med næring for å vokse

Og bli til noe stort og flott,

Som en lilje eller en fiol?

Jeg favner deg, og nevner ditt navn,

Som synger imot meg.

Du er et frø som åpner ditt hjerte

Og stiger i vakker drøm, i lyset

En maidag, og vinker som en engel

Bortenfor havet

I slutten av august.

34

LYSET

Lyset har mange gleder.

Høsten har fred og sorg.

Jeg har bare et bortlovet hjerte,

Og ror i en rødmalt båt.

Jeg ror til det grønne landet

Med øyer og hvite skjær.

Jeg ror til lyset som sprenger

Solnedgangen,

Og skaper en følelse av sommer.

Jeg drømmene dører som åpner seg

I natten, i en gul kornåker,

Og løfter meg høyt

Mellom kaktus og nåletrær.

Lyset gir meg et speil,

Og jeg kan lese tankene klart.

Jeg kan se stråler av gull stige og synke

Som bølger i en symfoni.

Og i alt dette grønne våkner blomstene

Og kysser jorden, og favner

Ditt hjerte som er bortlovet,

Og gir deg en smak av honning.

PÅ HAVET

På havet danser tusen seil,

Og himmelen står i spenn.

Jeg blir ført til høye slott av gull

Med båten min som driver

Med vinden til evighetens øyer.

Det er en prøvelse å drive fritt

På store hav, i all slags vær.

Men jeg kan trosse bølgene, og flyr

Mot vest, til eventyr og solnedgang

I horisontens fuglefjell,

Der ordene blir musikk og sang

For alle folk på jord.

35

TROLL

Jeg er jevnstor med et troll.

Derfor må jeg gråte.

Jeg vekker latter hvor jeg går,

Og mangler smil.

Jeg er et troll i uvitenhetens rike,

Og søker det tapte paradis.

Jeg inntar rommet,

Og tiden er min arv.

I nye dimensjoner skal jeg stige

Og omfavne barndommen

Og kjærlighetens søte frukt,

Til utvelgelsen gir meg et ansikt.

MØBLER

Hvordan kan vi møblere?

Guds fantasi overgår våre drømmer.

Jeg ville bare vite om vi er frie

Til å ta innover oss verdens mangfold?

Kan vi møblere kirkegården med instrumenter,

Og glemme ordene som skapte

Menneskene, og alt som øyet kan måle?

Hvem er vår bror, at vi ikke ser skogen

For bare trær, at vi glemmer navnet,

Og at vi er født til en unik adresse.

Vi er møbler i landskapet,

Vi er hjemsøkt av kjærlighet,

Vi er åpne hender under himmelbuen

Som venter på et tegn.

Vi er myke på innsiden, og lener oss til bildet

Som skapte oss til sitt bilde.

Og vi fornemmer Herrens åndedrag på veien.

Vi hører Hans stemme som hvisker i rommet

Som en sildrende bekk.

36

VANSKELIG

Det er vanskelig å holde ut.

Jeg gjentar alt.

Å skrive er å sy ord sammen,

Strekke ut en tråd,

Binde, flette, veve, male.

Det ar vanskelig å komme til bunns i et bilde.

Et portrett er aldri lett å komponere.

Mitt språk er utfyllende,

Som tempera på hvitt lerret.

Nyansene lar seg se og føle.

Det er vanskelig å bedømme innholdet

I et musikkstykke

Før komponisten er opphøyet.

Det er vanskelig å være lyriker i dag,

Når alle fremhever fjellet

Som glitter og skammel mot stjerner.

Det er rommet og tiden som møter oss i speilet 

Når vi fletter krans til kistelokket.

LIV

Er vi i live, så omfavner vi hverandre,

Så bader vi i lyset og danser.

Den som lever åpner sine øyner

Og hører musikken fra skogen og fjellet,

Og ser havet rulle mot land

Som en uovervinnelig makt.

Å leve er å ta imot tiden som en gave,

Og utnytte hvert minutt

Som en velsignelse fra andre dimensjoner.

Å leve er å tale et nytt språk,

Som kalles musikk for utvalgte.

Hvert øyeblikk roper mitt navn i vinden,

Og jeg må svare med takk for alt,

Som en fremmed i ensomhet.

Ja, det er livet, at jeg kan ta imot Guds kjærlighet

Og fordøye alle utvalgte måltid,

Så jeg kan gjenreise slekten med kraftfulle hender.

37

HAVET

Noen ganger ligger havet ganske stille

Som en urørt klippe

Og forgyller landskapet

Med sine tause strenger av gull.

Noen ganger kommer musikken i bølger

Og vandrer jorden rundt

Med sitt orkester av strenger

Fra høyvann og lavvann i tusen år.

Noen ganger er havet et skingrende rop

Som brekker seg ved høylys dag

Mens måkene fisker makrell og sild

Til klokkeklang fra Lofotens katedral.

Og havet husker båtene i livets karusell

Mens kvelden gyller landskapet

Med harpespill og fugleskrik,

Til havet ligger blank igjen og puster ut.

INGEN

Ingen er fullkommen,

Og ingen er uunnværlig på jobb.

Og lyset trøster ingen

I sitt fravær, i regntunge høstkvelder.

Alt som ligger mellom oss

Er et ønske om å finne tilbake

Til rent lys, til varme strender,

Og et landskap som bugner av frukt.

Ingen ser våre ansikter bedre enn du

Som ser alt fra din himmel,

Og ingen er så hellig

At porten kan bli stengt for godt.

Likevel er ingen født til å lide nød.

Vi er alle et mirakel i landskapet

Med drømmer og begjær

Etter den ene i himmelens stråleglans.

38

OFFER

Jeg skjenker deg livet.

Alt er lagt i din favn.

Mitt hjerte, mitt landskap

Er født i din ånd og ditt navn.

Jeg kommer med smerte og sorg

Og legger meg ned for din fot.

Jeg hviler i trygghet hos deg,

Som gir meg nye krefter og mot.

Jeg holder verden inn til mitt bryst

Og kjenner hvert hjerteslag.

Tiden er klokken som tikker og går

Til forhenger revner i lyset ditt

Til en ny sommer, og en ny vår.

JEG FLYR

Jeg flyr gjennom natten,

Mellom stjerne og måne, himmel og jord.

Jeg flyr i rommet på oppdagelsesreise.

Jeg møter engler i katedralen,

Og hilser med glitrende øyner, skritt for skritt,

I et ugjennomtrengelig lys.

Jeg er en naken sjel som flyr i ord og ånd

Gjennom historiens sus, gjennom et pulserende liv

Som løfter oss mot skyene.

Jeg flyr med speilets språk, langt, langt,

Til jeg møter den ene i landskapet

Med de syv fjell, der vingene ble klippet av

Og kroppen ble løftet av lyset

Inn i en ny atmosfære.

Jeg flyr til en ny dag blåser i trompeten,

Og de døde står opp av jord og aske

Som en ny skapning,

Til en åndelig fest i himmelrommet,

I Herrens katedral.

39

SANNHET

Sannheten er et barn,

En drøm om å overleve,

Et frø til en skog.

Sannheten er himmelens krone,

Et blomstrende teppe,

En bue av lys.

Sannheten er et skjold for menneskene

Som strever med å gå veien,

Sannheten er ingen klagesang,

Men et ord til visdom.

Sannheten beveger seg som en ring rundt månen

Og skaper beundring og liv.

Sannheten er et himmelanker

Som gir hvile og fred.

TID

Stå under solen

Og merk tiden, se lyset

Skjuler alle dine spor,

Og fuglesangen daler.

Tiden er en vimpel i hagen,

En mast i skogen,

Et seil på havet.

Vi er stolte av å stå under regnbuen

Og kjenne nærvær av tiden

Som ruller frem som tusen hjul,

Ferdig til det store løpet.

Tiden har et anker i hvert hjerte.

Og vi må bære tiden frem

Til siste åndedrag.

Skulder til skulder med tiden

Har vi en jobb å gjøre.

Vi skal frakte folk over fjorden

Til det hellige landet,

Der kjærlighet er et evig språk.