INGEN UTEN DEG av Sigve Lauvaas * Side 2-10 (Bok 11-2012)

Munch-Ill

Side 2

UTEN DEG

Uten deg vet jeg ikke

Hvem som kommer og går.

Du kommer inn

Som en hjerne og et hjerte

Med sang om vår.

Du er meningen, og spiller

Klarinett, som vanligvis henger

I en tynn tråd

Ved bokskapet i hjørnet,

Der bildene falmer.

Du er en klokke som tikker

Mening i ordene, i verden

Som reiser sin rygg

I Solkammen i Athen,

Der tiggerne har frokost.

Uten deg var ingen sommer,

Og fuglene var borte.

Og meningen med livet

Var fatal kaos

Uten dine brune øyner.

Uten deg møter jeg ingen.

Og drømmen brenner

I svart natt, som is

På mitt hvite laken,

Som skiller oss nå.

SANNHET

Sannheten om barnet,                        

Blomsterkassen. Se,

Tiden som klumper seg høyt, høyt,

Smykker oss med gull.

Og frø spirer på markene,

Nye øyenstener,

Mens noen krykker sover

I jordens mørke rom

Og kommer igjen med smil,

Som en lysring i tåkenatten.

3 

Å FORSTÅ

Det er ikke til å forstå.

Du forstår det ikke.

Ingen forstår vulkanen,

Jordskjelvet.

Bølgene vokser.

Havet vokser innover

Og oppover.

Alt vokser høyere i dag.

Byen vokser,

Og skyskraperne smiler.

Å forstå klimaendringene

Er vanskelig, uforståelig,

Tankevekkende.

Du blir urolig.

Jeg tviler ikke.

Det er nå det gjelder.

SANNHETEN

Sannheten surrer i tretoppene,

Og kommer inn til oss

Som et hjerte med lys, med rot og frø.

Sannheten folder seg ut som en blomst.

Som en hønemor samler kyllingene,

Kommer kjærligheten

Som et teppe av ord som lever

Og gir gjenklang i sjelen.

Sannheten er livets krone, visdommen

Fra Jerusalem, fra skapelsen

Som gav oss nøkkelen

Til de evige boliger bak alle fjell.

4 

SOMMER

Skulder ved skulder

Kan vi gå gjennom sommeren,

Og vandre på stien,

Og traktere hverandre ved kilden.

I sommeren kan vi danse fremtiden i møte,

Skrive flagget vårt inn i alle fjell,

Åpne boken for de hjemløse,

Og rope navnet høyt,

Og synge, synge til harpetoner

Helt til landskapet åpner seg,

Og vi er ved grensen

Til en ny sommer.

GAVE

Brødre og søstre har du fått,

Og selv er du utvalgt

Til å føre slekten videre.

Du har fått åndens pant i gave,

Og kan gå fritt over alle grenser.

Markene er grønne,

Og vårens aks spirer og vokser

Med alle som er utvalgt.

Du skal bare ta imot,

Og knoppene vil åpne seg.

Bøy deg og se, løft hodet for Gud

Som har skapt alt dette.

Du er utvalgt av millioner

Til å kjenne kraften av navnet,

Og ordet med alle løftene.

Du er en grein på treet.

Forstå at du er en del av alt

Som dekker jorden med glede.

Og lyset fyller ditt tomme kar,

Så du kan gi i overflod.

5 

ENSOMHET

Ingen søker ensomhet,

Men ensomhetens tid kommer.

Og jorden slynger seg i trærne

Som ekornet.

Selv går jeg til mitt eget

Og søker kjærtegn.

Klosterbrødre finner velsignelse i cellen,

Men korsangen skaper fylde.

Solen trenger inn gjennom gitteret,

Og kornet er modent.

Det er nå det gjelder å leve.

Selv ensomheten har barn i Sahara.

RØTTER

Vårt liv er røtter og greiner.

Videre går stien.

Vi søker våre egne

Som reiser ut.

Røtter taler som lyset, som språket.

Lange talekor bøyer av i vinterstormen

Og minner om huset.

Fremmede åpner dører

Og røttene vandrer.

Hvem hører skipsklokkene?

Hvem hører slekten

Som går og går?

De døde har sitt eget språk.

Ånden bærer oss.

Vi dyrker jorden og sår kornet,

Men hvem gir vekst?

Røttene fører oss med strømmen,

Og gjenføder opphavet i tusen år.

Vi som lever blir formet,

Og blekner i mørkets makt

Som avkok.

Likevel har vi et levende håp.

Vi er arvinger

Til kongens åkerjord.

6 

TID

Tiden er utløpt.

Toget er gått.

Linjene er åpne.

Landskapet roper.

Før alle er dradd,

Er jeg fremme ved målet.

Tiden ruller stadig

Med nye bølger av blått.

Tiden gir linjer,

Og kobler mennesker til og fra.

Jeg står på en skiftelinje

Og venter på svar.

ANSIKTER

De ansikter jeg tenker på

Dukker alltid opp, som før en gang.

Vi er sammen, og kommer som avtalt

Imot det gamle huset,

Der blåveisen gror.

Vi stiger inn, den jeg tenker på,

Og jeg, som er en enkel mann fra havet.

Jeg går med stokk, og sykler gjerne

I godværsdager

Mellom åkerland og åpent vann,

Og følger gamle spor.

Jeg hilser gamle, kjente fjes,

Og finner veien hjem.

Med glede ser jeg bilder gli som vadefugler

Gjennom film og tankestrøm,

Der jeg har fokus på min elskede

I himmelrommet.

7 

KVINNER

Kvinner er hjemløse

Og gråter på veien til en edel posisjon.

De fanger opplevelsen å eie hele verden,

Og at alle og alt er avhengig av dem.

Men etter identiteten ble beseglet,

Vokser kvinnene.

Og hele verden er i besittelse av kvinner

Som fører slekten videre.

Båten blir lastet med kvinner,

Som svarer ridderen med et smil, og inspirerer

Den dramatiske verden til åndelig kraft,

Og puster nytt liv i jorden.

VANN

Vannet fyller brystet med honning,

Og dronningen hviler på silke.

Fjellet bøyer seg som et fuglenebb

Og tar imot lyset, og vannet

Som gir rom til havets dyr og fisker.

Noen vader, noen vandrer som oss

Og løfter kroppen med tørstende ganer.

Uansett gir vannet rene føtter,

Og vi kan ferdes fritt under tunge skyer.

DU

Du ser på meg, ser at jeg står her

Med et urolig hjerte.

Du er tydelig og klar, og har en myk stemme

Som redder meg.

Du tar meg rundt halsen, og kysser.

Og jeg blomstrer med kraft,

Og lyset griper tak i meg.

Mitt hjerte flommer over av kjærlighet.

Du er vinden fra fjellet som gir alt,

Helt til det siste.

Du er min engel i Melkeveien,

Min edleste dronning og brud.

8

TRYKK

Trykk, trykk.

Trykk tastaturet. Trykk:

Høytrykk, lavtrykk.

Trykknapp.

Trykk mørket mot veggen.

Ta på deg halsbåndet.

Lyset vil omfavne deg,

Og munkene åpner boken.

Trykk tiden tilbake.

Lev inderlig og ekte.

Lev opp til trykket fra gravene.

Se avtrykk av ditt eget bilde.

Skogen vokser,

Og portene slår opp.

Trykksverten blir til ord,

Og navnet ditt kommer frem

Som et lys på havet.

Det snakker i tak og vegger.

Rommet trykker oss sammen,

Før trykktanken, før tsunamien.

Trykket kommer tilbake.

Jeg snakker om kjærlighet,

Og trykker gullet.

SNAKK

Du snakker ikke,

Hendene dine går rett ned.

Skyene driver over taket,

Og veggene er lamslått, uten bilder,

Uten fingeravtrykk.

Snakk ikke om blader i skogen

Og fugler som synger,

Om pinnsvin og sneglehus,

Snakk om livet som en åpen bok,

Og kjærligheten som kommer

Som gull i kornåkeren.

Snakk knopper i regnet,

Og blomster i våre hjerter.

9

TID

Hånden er full av tid.

Hver finger er født i timeglasset.

Alt vi løfter har tiden signert.

Tiden kommer inn i mitt hus

Og tynger sjelen.

Tak og vegger roper i tiden

Som båter i havsnød.

Sorgen vekkes til live

Og bølger i mitt indre univers.

Årene setter sitt preg på mitt hode.

Jeg blir løftet ut av min kropp,

Og svever i blinde.

Jeg gråter imot deg, og roper:

Ta imot mitt halsbånd.

Fyll meg med ånd, kyss meg,

Og løft meg fra dypet.

REGN

Regnet skyller ned,

Og markene blir grønne.

Et hjem for millioner våkner

Ved brønnkanten.

Elvene vokser inn i hager og hus.

Regnet flommer over alle stjerner i natten

Og renser byene for støv.

Regnet løfter deg av hengslene,

Til du svever i en regnsky over fjellene.

Du er et hjerte av regn

Som drypper på jorden

Og skaper liv.

Regnet taler inn i en blytung hverdag

Til kløver og timotei,

Og til alle som gråter på jorden.

Vi må samle oss i regnet,

Og ta imot budskapet.

Årets bladverk hilser oss

En evig vår, og sommer.

10

HØSTEN

Høsten eter seg frem.

Hånden min blir stadig dypere,

Og vannet er kjølig.

Jeg har lært å gå med tiden.

Tiden snur seg aldri tilbake,

Den går frem i eget tempo

Og blottstiller oss.

Vi er liksom med på lasset.

Mitt hjerte passerer grenser,

Og holder øyet med den ene.

Vi samler oss i åkeren

Og ser at vi ikke er alene.

Høsten snakker, og snakker,

Og minner oss om å elske

Mens det ennå er tid.

Vi må klamre oss til hverandre.

Tiden snur oss rundt, og smiler.

Vi må våkne, være våkne,

Og se oss selv i speilet, se

Før flommen sletter alle spor.

Ribbet står vi på en øy

Og ber om kildevann og korn.

Kreftene er borte, vennene er stumme,

Og vi er blitt igjen som høstens løv.

PARIS

Du tenker på Paris, eller London?

Det er fort gjort å ta en tur.

Å kjøpe et hjerte med gull, kan koste livet.

En blomsterpike kommer inn på hotellet,

Og i sofaen sitter du.

- Lån meg litt penger til i kveld? sier hun.

Så kommer jeg tilbake, og du kan puste ut.

- Puste mellom veggene i byen, og tape sin sjel?

Hjertet mitt kan ingen kjøpe.

Jeg er et levende lys, din øyensten.